Dagen startet med sang, tale og kahoot. 

Kahooten ble vunnet av Hanna Maria. Talen ble skrevet av Inga Elisa Ravna Pieski og Jovnna Máhtte Helander som tar samisk som 1. språk vg3 . En fin og treffende tale der vi godt kan ta med oss det de formidlet inn i hverdagen (les hele talen nederst i artikkelen). 

Vi var så heldig å få besøk av DKS og Kristin Evju som viste filmen Ellos Eatnu / La elva leve. Dette er historien om hvordan samene har blitt behandlet i Norge, om hvordan de har kjempet for sine rettigheter. Kampen om elva var en liten, men viktig del av en større kamp. Filmen har stor aktualitet og relevans også i dag, og parallellene til både Fosen og Repparfjord, er tydelige. Samtidig gir filmen et nydelig portrett av enkeltmenneskers forhold til egen samiske identitet og historie.

Kokken serverte verdens beste mat til lunsj; reinkjøtt, margebein, gumpus, tunger og buljong. 

Da er det nesten urettferdig at programmet etter lunsj besto av Šatta falli. En uhøytidlig stafett der alle elevene var involvert og konkurrerte mot hverandre oppdelt i forskjellige lag. Selv om Šatta falli var uhøytidelig er det ikke det samme som at elevenes konkurranseinnstinkt  ikke slo til, det gjorde det i aller høyeste grad.  Finalen ble til slutt vunnet av Lag nr. 3 og på en knepen 2. plass kom Bjørn sine englebarn. 

Tusen takk for en fin dag! 

Sámi álbmotbeaivvi sárdni Deanu joatkkaskuvllas 

(på samisk og norsk)

Odne lea sámi álbmotbeaivi. Dán jagi leage 31. geardi go mii ávvudit sámi álbmotbeaivve. I dag er det samefolketsdag. Det er den 31. gangen vi feirer denne dagen i år. 

Mii ávvudit otná beaivvi danin go Guovvamánu 6. Beaivve 1917:s dollui vuosttaš sámi riikkačoahkkin Troandimis. Vi feirer dagen i dag, fordi 6. Februar 1917 ble det holdt det aller første riksmøte i Trondheim. Lea dehálaš ávvudit dán beaivve, vai mii sápmelaččat oidnojit álbmogis ja vai sápmelaččat sáhttet leat rámis sin sámevuođas.  Det er viktig at vi feirer denne dagen, slik at vi samer er synlig i samfunnet og for at samer kan være stolt over hvem de er. 

Lágat ja searvvit leat veahkehan olu sámegielaid sajádaga, muhto giellageavaheapmi lea áidna duohta gielladikšun. Lover og foreninger har hjulpet at samisken er så sterk som den er i dag, men om språket skal bevares må den høres. Sosiala media lea nuoraid gaskkas hui bivnnut vuohki doaladit oktavuođa otná servodagas, doppe nuorat gulahallet gaskaneaset telefovnnaid dahje dihtora bokte, gos sáhtát ieža válljet makkár gielain gulahallet skihpáriiguin. Blant ungdommer er sosiale medier er en enkel måte å holde kontaken på, der ungdommen kommuniserer med hveandre gjennom telefoner eller datamaskiner, hvor du kan velge hvilket språk du kommuniserer på. Dáinna lágiin lea maid álki doalahit oktavuođa skihpáriiguin sámegillii geaid it deaivva nu dávjá ja dalle maid seailu sámegiella. Med denne måten kan du holde kontakten med vennene dine som du ikke møter til daglig og på den måten er du med på å bevare språket.-“Doaibmabijut mat leat álggahuvvon leat liikká váikkuhan buori guvlui, vuosttažettiin guottuide sámegillii. Muhto leago duođai doarvái sihkkarastit giela boahtteáiggi, lea guhkkin eret vissis” -dadjá giellaprofessor Ole Henrik Magga. “Tiltak som er satt igang har påvirket positivt, for det første for holdninger for det samisket språket.  
Men er dette sikkert at dette er bra nok for å bevare den samiske språkets fremtid” sier Ole Henrik Magga 
 

“Go máŋga joga oktii golget de šaddá stuorra Deatnu”. Mii dáinna sátnevádjosiin ávžžuhat buohkaid leat fárus sámegiela ovddideames.  Mange bekker små gjør store elver. Med dette ordtaket utfordrer vi alle til å bidra til å fremme det samiske språkets fremtid.   

Gákti muitala olu olbmo birra, gos son lea eret, man sohkii gullá ja dasa lassin čájeha olu olbmo luonddu birra. Kofta viser mye av hvem du er, Hvor du er ifra, din slekt tilhørighet, i tilegg viser den deg som person. Lávejit han dadjat ahte dáža lea dáža juohke beaivve, muhto seammaláhkai lea maid sápmelaš-sápmelaš juohke beaivve. Det sies at en nordmann er en nordmann hver dag, men på lik linje er same ene same hver dag. 
Gáktegeavaheami ja gáktedikšuma ferte measta oahppat mánnávuođa rájes. Mo gávtti galgá vurket, fuolahit ja coggat ala. Go leahan dat nu ahte ii bidjojuvvon jierbmi biso oaivvis. Man må nesten lære fra barndommen av hvordan man bruker og tar vare på av kofta, hvordan du oppevarer og tar vare på kofta, men også hvordan du bruker den. For det er nu slik at påsatt vett sitter ikke. Vaikke máŋgasiin leat gávttit, eai buohkat máhte goarrut gávtti. Sámi festiválat movttiidahttet erenomážit nuoraid goarrut gávttiid. Selvom det er mange som bruker kofte, så er det ikke mange som syr kofte. 
Go johtá Sámi festiválain,de sáhttá oaidnit vaikke makkárlágan gávttiid, buot árbevirolašgávttiin glittergávttiide. Sii geat johtet máŋga festiválain ja máhttet goarrut gávtti, soitet goarrut ođđa gávtti juohke festiválii. Ná fuobmá maid mo gáktetreandat šaddet. Muhtin jagiin buohkain leat oanehaš gávttit, nuppi jagi fas ráiddát ja dielkkut leat in. Samiske festivaler motiverer ungdommen til å sy kofter. Når man reiser på de ulike samsike festivalene, så er det mye forskjellige kofter å se, man får sett alt fra tradisjonelle til glitter kofter. De som reiser rundt på Festivaler, kan finne på å sy ny kofte for hver festival, slik kan man se kordan kofte trender dannes, noen år er korte kofter inn i trendy, mens andre år er striper og mønstrer mere populær. . Kultuvra eallá min čađa, don ja mun sáhttit leat mielde ovddideamen min kultuvrra. Jos árbediehtu- ja máhttu jávká, leatgo mii šat sápmelaččat vai leatgo mii dušše olbmot geat hállet sámegiela?  
Kulturen lever med oss, du og jeg kan bidra til at kulturen utvikles. Når tradisjonel kunnskap forsvinner er vi da lenger samer eller er vi da bare mennesker som prater samisk? 

 
Mii háliidatge ahte dán beaivve mii ávvudat ovttas ustibiiguin, bearrašiiguin ja lagašolbmuiguin. Ahte mii muittašit vássánáiggi buriid ja hejos beliid ja ahte mii smiehttat boahttevuođa rabas mielain. Ja jos buot ii mana justa dego lei plána, de galgá muitit ahte olmmoš gal birge ovtta jagi vel čáhcegeađggi alde. Dermed vil vi at denne dagen feirer vi sammen med venner, familie og kjentfolk. At vi mimerer tilbake til fortidens gode og dårlige tider, og at vi ser fram til fremtiden med åpent sinn. Og hvis alt ikke går som planlagt, må man huske at man klarer seg et år til på en flostein. 

Lihkku beivviin! Gratulerer med dagen! 

Talen er skrevet av:  Inga Elisa Ravna Pieski og Jovnna Máhtte Helander,  som tar vg3 samisk.